guro@lomedia.no
ole@lomedia.no
Jeg liker å leve på en måte der jeg kan legge meg om kvelden og vite at jeg har gjort mitt beste på å ødelegge minst mulig, sier Sandra Iren Bongo.
Hun, som både strikker og syr, vet at det tar tid å lage et plagg med god kvalitet. Hun ser verdien av det.
– Når man kan selge plagg så billig som fast fashion-kjedene gjør, så betyr det at man mister noe i prosessen. Det er enten kvalitet eller arbeidsforhold, sier hun.
Går i arv
Sandra har blant annet flere plagg hun har funnet i butikken til Green Office på Universitetet i Oslo. Der er alle klærne helt gratis.
Hun er også en av de som holder sykurs og repareringskafé i regi av Green Office.
– Det er den beste jobben på jord!
Hjemme på Oppsal deler hun klesskap sammen med samboeren sin. Til sammen har de kanskje bare litt mer enn halvparten av antall plagg hver av oss har i gjennomsnitt.
Sandra lærte seg å sy og strikke i ung alder, og har fått mye god hjelp av bestemødrene sine.
Blant det lille sortimentet i skapet har hun to selvsydde kofter. En til hverdag og en til fest.
Kjæresten har fått både skreddersydde skjorter og en genser Sandra har designet og strikket selv.
FRA DYNETREKK TIL KJOLE: Sandra Iren Bongo syr og strikker klær både til seg selv, samboeren og hunden Ludvig. Hverdagskoften har hun laget av et gammelt sengetøy.
Ole Palmstrøm
Er klær lykke?
Hun tar en master i marinbiologi og jobber med å se endringene vi skaper med forurensingen vår i naturen. Og det skremmer henne.
Det var på videregående at hun også begynte å tenke på menneskene i klesindustrien.
Spesielt rystet ble hun da hun hørte om ulykken på en fabrikk i Bangladesh i 2013. 1138 mennesker døde og mer enn 2500 skadet da tekstilfabrikken kollapset.
Hun påpeker at hun ikke mener at alle skal slutte å kjøpe nye klær, men redusere forbruket.
– Hvor mye trenger man egentlig for å være lykkelig?
SYR: Sandra Iren Bongo lærte å sy og strikke i ung alder.
Ole Palmstrøm
– Sy om, eller reparer
– Det mest miljøvennlige plagget, er det plagget du allerede har, sier Anja Bakken Rise, leder for Framtiden i våre hender.
De jobber for et grønt forbruk og en rettferdig fordeling av verdens ressurser.
Miljøorganisasjonen har sittet i arbeidsgruppa som har utarbeidet et forslag for hva som bør være med i et produsentansvar.
Rise mener at produsentene bør få et større ansvar for klærne de lager også etter at de har solgt det fra seg. Og at det skal koste mer å produsere klær i syntetiske, ikke-nedbrytbare stoffer.
Hun ser på bruktkjøp som en mulighet til å endre vaner i en usunn kultur.
– Å kjøpe brukt er bare miljøvennlig når det erstatter nykjøp, sier hun.
Anja Bakken Riise.
Rebekka Johannessen Litland
Anjas tips
1 Handle maks fem nye plagg i året, som er det forskere anser som et bærekraftig klesforbruk.
2 Sjekk om du kan finne det du trenger på bruktbutikker eller på plattformer som Tise eller Finn.
3 Hvis du må kjøpe nytt, velg naturmaterialer som ull, bomull, lin og silke. Unngå polyester.
4 Unngå impulshandling. Tenk etter på hva du virkelig trenger og liker før du handler.
5 Pakk vekk sommerklær om vinteren og motsatt. Det er litt som å få nye klær to ganger i året.
6 Lær deg å reparere, og sy om eller reparer klærne du allerede har.
7 Kan arbeidsplassen din arrangere sykurs eller klesbyttedag på jobb?
8 Spør kolleger og venner om å låne tur- og skiklær eller andre ting du bare skal bruke en gang. Lag en egen chatgruppe for slike forespørsler.
9 Barneklær bør arves og er ment for å deles.
